Nettside med database

Jeg har laget en nettside for hundesalg. Man kjøper ikke hundene direkte over nettsiden, men får kontaktinfo (telefonnummeret) til selgeren av hunden og kjøpene må ordnes selv. Nettsiden er bare for å gjøre det enkelt for kjøpere å finne hunder til salgs og selgerne å finne interesserte kjøpere, og har derfor ingen database for kjøpere og selgere og heller ingen relasjoner i datamodellen.

Jeg vet at nettsiden har utrolig mange ting å forbedre på, blant annet designet er uinteressant og kjedelig, fonten kunne også vært bedre (spesielt i headeren), ikonene ville nok vært ufungerende uten teksten under og det er heller ingenting som sier noe om hvilken av undersidene man er på (overskrift, endring i ikonene eller liknende), nettsiden har heller ikke et navn. Jeg skulle gjerne levert en mye bedre nettside men diverse årsaker som sykdom, eksamen i Internasjonal Engelsk som var 19. mai og mer har gjort det vanskelig å levere et bedre resultat enn dette.

http://elevweb.akershus-fk.no/~hopi1606/NettsideMedDatabaseProsjekt/

Norrønt og moderne norsk

Intro-spørsmål:

• Kva kan du om norrønt? I kva for samanheng tenkjer du på norrønt? Har du sett eller høyrt nokon bruke norrønt i dag? Kvifor trur du vi ikkje lenger skriv eller snakkar norrønt?

Eg vet ikkje mykje meir om norrønt enn at det var språket dei snakka i Noreg i gamle dagar. Eg forbinder norrønt med vikingar og Islendingar. Eg trur vi ikkje lenger bruker norrønt i Noreg fordi vi fikk det danske språket under unionen.

• Kva tenker du på når du høyrer orda ‘moderne norsk’? Har moderne norsk ei fast ordstilling? Kva betyr det? Trur du norrønt hadde same ordstilling? Kva for andre kjenneteikn har moderne norsk?

Eg tenkar på bokmål når eg høyrar ”moderne norsk”, eg skjønnar at det betyr dagens norsk, men eg synast likevel bokmål verker meir moderne enn nynorsk. Moderne norsk har ein ganske flytende ordstilling, men det er fortsatt ein ganske fast ordstilling, om norrønt var same har eg ingen aning om.

• Bør vi kunne litt om forskjellar og likskapar mellom norrønt og moderne norsk? Kvifor / kvifor ikkje?

Eg kan ikkje sjå nytten av å vite om forskjellane og likskapane mellom norrønt og moderne norsk.

Oppgåve 1: Sjå på følgjande innføring i norsk språkhistorie: https://www.youtube.com/watch?v=eeD1vPI4l3g

Stopp undervegs, og noter viktig informasjon om emnet (frå periode til periode). Kva er lett å forstå? Kva er utfordrande å forstå?

700-1380: Vi brukte norrønt i Noreg og Island.

1000-tallet: Island ble kristna, Islendingsagaene

1349: Svartedauden, 50% av den norske befolkninga dør (mest skriveføre)

1380-1814: Union med Danmark, Dansk som skriftspråk, norrønt dør ut i Noreg

1814-:Noreg blir sjølvstendig, språkdebatt

 

Oppgåve 2: Les informasjonen du finn her: http://ndla.no/nb/node/125928?fag=27 eller i læreboka, sidene om norrønt / språkhistorie- det som er lettast for deg.

Lag eit tankekart med hovudmomenta og hovudeksempla i teksten. Samanlikn tankekartet ditt med sidemannen. Har de fått med dykk lik informasjon? Kva kan du lære av sidemannen?

Slå opp vanskelege ord.

 

Norsk – et indoeuropeisk språk

Det norske språket høyrer til den germanske greina av den indoeuropeiske språkfamilien

Felles, 5000 år gammalt, grunnspråk

Urnordisk- den tidlegaste forma for nordisk språk

Runeinnskrifter, 200 e.Kr

Lange, vokalrike og klangfulle

Mange stavingar

Frå urnordisk til norrønt

Mellom 500-700 e.Kr endrast urnordisk kraftig

Vikingtid og gammelnorsk tid

Øst og vest skiller lag

Monoftong

Diftonger

Ny tro og nytt skriftsystem

900-1000 Noreg blir samla

Kristendommen innfører latinske alfabet og språk

Import og eksport av ord

Vikingane reiste

Låneord

Frå bøying til ordstillingsspråk

Norsk er eit ordstillingsspråk

Var friare i norrønt

Kasusbøyning

Norrønt hadde mange ordklassar som kan bøyes

 

Oppgåve 3: Sjå også denne førelesinga om kasus i norrønt: https://www.youtube.com/watch?v=NOIby_JloRE

Skriv ned eksempla. Har du forstått kva kasus er? Kva brukar vi i moderne norsk i staden for kasus?

Eg skjønner kva kasus er og korleis det fungerer, men eg er glad vi ikkje treng å lære det i dag. I dag, i moderne norsk, bruker vi ordstilling (Subjekt-verb-objekt) for å beskrive kven som utfører ein handling.

Oppgåve 4:

Huddle

“In sport, a huddle is an action of a team gathering together, usually in a tight circle, to strategize, motivate or celebrate.”

 

 

På samme måte som idrettslag samles i en “huddle” for å snakke strategier og pingviner “huddler” for å holde kroppsvarmen og overleve under tøffe forhold trenger vennegjenger appen Huddle for å samles, dele minner og strategisk planlegge sammenkomster for å gjøre slutt på “the never ending struggle of making plans in a group chat”,  nesten like mye som pingvinene trenger hverandres kroppsvarme for overlevelse.

 

Appen skal fungere enkelt, de forskjellige gruppene har fargekoder som går igjen. Sånn kan man enkelt se hvilke dager i kalenderen man har avtale med hvilken vennegjeng, og når man går gjennom bildene kan man også se hvem som var samlet da bildene ble tatt.

Innen en gruppe er  flere funksjoner tilgjengelige, blant annet en kalender hvor man kan se hvilke dager de forskjellige medlemmene er ledige og opptatt, sånn at man lett kan finne hvilke dager som passer for alle, og et album hvor man kan laste opp bildene og dele de istedenfor at man må sende de og lagre de på sine individuelle telefoner. Appen har også en kamerafunksjon hvor man kan ta bilder direkte inn i gruppealbumet, chat, spill og mer.

Appen er laget med et enkelt design og en stil med rolige farger. Den er laget med tanke på ungdom, men er nok såpass enkel for at også eldre mennesker kan bruke og ha nytte av den.

 

Huddle (https://marvelapp.com/1jgda2f)

I prototypen er det i Groups mulig å se i MeepMeep; Members, Pictures og Calendar. I tillegg til hovedkalenderen og bildene.

AppIdeer

Gruppeoversikt-bildedeling-kalender-app-ting

Dette er en app for vennegjenger for å gjøre kommunikasjonen enklere. Istedenfor at alle må sende bilder fra en hendelse og lagre ett og ett er det en felles mappe hvor alle gruppens bilder lastet opp, enten fra kamerarullen eller direkte med kameraet. Skal man planlegge å gjøre noe har alle en individuell kalender hvor man legger inn sine egne planer og når man da skal planlegge kan man i gruppekalenderen se hvilke dager alle er ledige, og legge inn når og hva man skal denne dagen så den dukker opp i din private kalender også. Dette skal fjerne strevet med å planlegge ting i vennegjenger.

This slideshow requires JavaScript.

Bli-kjent-gjennom-felles-interesser-ikke-dating-app

De fleste apper laget for å bli kjent med hverandre i dag er laget med tanke på dating og med hovedfokus på utseende. Med denne appen kan man, som på flere datingapper, se avstanden fra deg til de andre brukerne av appen, men man lager også lister over hobbyer, filmer man liker, musikksmak osv, så man kan også få opp personer etter hvem man har mest til felles med.

Kortstokk-app-for-når-man-vil-spille-kort-men-ingen-har-en-kortstokk

Skal man spille kort, men mangler en kortstokk kan man bruke denne appen. Man velger spill, eller bare å ha en “kortstokk” å trekke fra, og med hjelp av en kode kan alle deltakerene bli med i spillet, de får “bordet” og “hånden” opp på skjermen sin og man spiller som vanlig.

 

Videre tror jeg at jeg vil jobbe med gruppeappen fordi jeg synes den virker mest interessant å jobbe med.

 

 

Snapchat

Snapchat ble lansert i november 2011 og ble utviklet av Evan Spiegel og Bobby Murphy. I dag har Snapchat 158 millioner daglige brukere og 301 millioner ukentlige brukere. Hver ”snapper” bruker i snitt 25-30 min daglig aktivt inne på appen, det sendes rundt 2,5 milliarder snaps hver dag.

 

Man åpner Snapchat og skjermen fylles av hva nå enn som er foran deg, den er i kameramodus. Nederst på skjermen er det en stor knapp, du trykker for bilde og holder inne for å filme. Det er ingen ting på knappen som viser til dette, men man lærer det etter første gangen, hvor du blir forklart funksjonene.  Herfra har du fire alternativer, du kan enten trykke på knappene med ikoner nederst i hjørnene og øverst i midten, eller du kan sveipe retningen på skjermen ikonet ligger.

Bunnen og toppen av appen er lik uansett hvor i appen du er og ser man nøye kan man se at det er en grå strek under ikonet til siden du er på. Men samtidig siden det er så få alternativer til hvor du kan være er det ikke så nøye om man legger merke til det eller ikke. Appen er lett å navigere seg frem i siden det er hovedsakelig 5 sider du kan være på.

Hovedfunksjonen i seg selv er lett å forstå, du tar bilde eller filmer og velger hvem du vil sende det til. Snapchat har også ekstra funksjoner som vanlig filter, klokka, geofilter som kommer av og sveipe over bildet, og aktive filter som skjegg som dukker opp når man holder man over et ansikt i kameramodus. Man kan også legge ut snapper som vises for alle kontaktene i 24 timer. Alt dette blir også forklart første gang appen brukes, så det er lett å forstå og bruke.

 

 

Vanlig chat, videochat, ringe og danne grupper er også mulig i tillegg til hovedbruken. Det mest klønete med hele Snapchat er nok hvor nærme ringeknappen er tastaturet i vanlig chat noe som gjør det ekstremt lett å ringe folk med et uhell, dette ødelegger for opplevelsen hvis man jevnlig opplever dette.  Ting som streaks, venneemojis og trofeer er også noe man kommer over snapchat, disse har så og si ingen funksjon annet enn å gjøre appen mer “gøy” og motivere brukerne tl å bruke appen aktivt daglig.

Digital samtid, uke 3

Mener du Edwards Snowdens handlinger er nødvendige og riktige? Hvorfor/hvorfor ikke?

Handlingene til Edward Snowden er ikke direkte nødvendige, man kunne nok helt fint å fortsette som man gjorde i uvitenhet. ”Det man ikke vet, har man ikke vondt av”. Men jeg mener likevel de er riktige, for jeg mener det er galt at myndighetene skal bryte grensene til privatliv og kunne overvåke nesten alt en person gjør og tenker. Så i den forstand var Snowdens handlinger nødvendige for å opplyse folket, øke bevisstheten rundt hva som skjedde og gjøre slutt på hemmelighetene så det faktisk ble en mulighet for å endre på dette. Hvis man først skal invadere og overvåke andres privatliv synes jeg i det minste man burde kunne ”stå opp for det”.

Hvilke problemstillinger og konsekvenser mener du er forbundet med Edward Snowdens og liknende lekkasjer?

Flere problemstillinger kan bli forbundet med Edward Snowdens og liknende lekkasjer som f.eks.:

• Er det rett av personen å lekke informasjonen?
• Hva slags påvirkning vil det ha når det blir offentlig hva og hvem som har blitt overvåket?
• Er det riktig at det skal bli offentlig?
• Skal man dømme personen etter lovene de har brutt eller ta hensyn til det de har avslørt?

En av de flere konsekvensene blir selvsagt urolighet og usikkerhet, mange blir usikre på hvem og hva de skal stole på, hvordan de skal reagere og myndighetene i forskjellige land kan også bli mistenkelige ovenfor hverandre hvis det viser seg at informasjon har blitt overvåket på tvers av landegrensene.

Hvilke problemstillinger og konsekvenser er forbundet med innhenting av data på den måten Edward Snowden har avslørt?

Problemstillinger knyttet til innhentingen av data er blant annet hvor mye kan egentlig myndighetene hente inn og hva blir forskjellen på å innhente, analysere og bruke dataen. Er det greit å innhente dataen hvis man ikke bruker den? Hvis myndighetene oppdager noe de ikke liker, f.eks. meninger imot deres egne, klarer de å la det gå uten å spionere eller blande seg inn? Konsekvenser er f.eks. at myndighetene kan overvåke alt innbyggerne driver med, siden alt vi gjør kan i dagens samfunn bli knyttet til den digitale informasjonen om oss, og kan ut fra dette krysse grensene mellom hva de kan og ikke kan/burde kontrollere. Dessuten åpner også innhentingen av informasjonen opp for spionasje og lekkasje, både fra de som driver med det og andre kan få tak i informasjonen og utnytte den.

Hva er datalagringsdirektivet?

Datalagringsdirektivet var et direktiv som var en del av EU som påla at trafikkdata, lokaliseringsdata og abonnementsdata (metadata) skulle bli lagret. Dette er informasjon som blant annet omfatter hvem, hvor, når og hva slags type kommunikasjon som ble brukt. Begrunnelsen til dette direktivet var å avsløre kriminalitet. Datalagringsdirektivet ble satt i gang i 2006, men i 2014 valgte EU-domstolen at direktivet var imot borgernes grunnleggende rettigheter og privatliv. Datalagringsdirektivet ble aldri satt i gang i Norge.

 

Hva slags tanker har du gjort deg du om de digitale sporene du hele tida etterlater deg?

Jeg har ikke gjort så mange tanker om de digitale sporene jeg hele tiden etterlater meg, men jeg husker for noen år siden snakket noen om en app avlyttet samtaler man hadde, også når man ikke brukte appen, og tanken på ”hvis noen gjør det” var ubehagelig. I ettertid når det har vært diskusjoner i media om hvor mye av informasjonen vi gir fra oss som blir lagret og nødvendigheten for dette, f.eks. at apper trenger mye informasjon om oss som ikke er relevante til bruken, har jeg vært enig og stusset over at mye de skal vite er unødvendig og uten grunn. Samtidig som jeg prøver å tenke over og begrense hvilken informasjon og spor jeg etterlater meg, er jeg klar over at dette mest sannsynlig har liten til null effekt med tanke på hvor stor del av hverdagen det digitale er. Men siden jeg vet at jeg burde være av null interesse for noen å fange opp digitale spor fra bryr jeg meg egentlig ikke så veldig mye.

 

Kilder (hentet 01.02.2017):

https://www.datatilsynet.no/Regelverk/Datalagringsdirektivet/Om-datalagringsdirektivet/

https://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet

https://snl.no/datalagringsdirektivet

 

Digital samtid, uke 2

1. Jeg har ingen venner som jeg kun kjenner via Internett og som jeg aldri har møtt ansikt-til-ansikt fordi jeg definerer ikke en person som en venn bare av å ha snakket med dem over internettet. Jeg har flere venner jeg ble kjent med gjennom nettet, men de jeg snakker med som jeg ikke har møtt blir ikke omtalt som venner.
2. Jeg sammenligner meg sjeldent med andre på sosiale medier fordi jeg har liten interesse av å sammenlikne meg med noen når jeg vet at de bare poster det de ønsker at folk skal se, det hender selvfølgelig at jeg f.eks. tenker at noen har gjort noe jeg også skulle gjerne ha gjort osv, men jeg sammenlikner meg ikke med dem, blir heller bare inspirert.
3. Selvom forskjellen varierer mye etter hvem man ser på som eksempel er det fortsatt en forskjell på hvordan mennesker under 20 bruker internett sammelignet med pensjonister. Unge mennesker bruker det mer som direkte kommunikasjon f.eks. snapchat, mens pensjonister bruker det mer for informasjon, eller nesten en slags mini-blogging.
4. Noen blir kanskje mer kalde og overfladiske i forholdet til noen av medmenneskene sine på sosiale medier, mange blir også varmere mot andre (de som de allerede kjenner). Kulden og overfladiskheten kommer nok av at mange glemmer at det de gjør på nettet gjør de mot faktiske mennesker for det blir ikke det samme å lese ens reaksjon over en skjerm som å tolke følelsene til noen som står rett foran deg.

1. Med teknologi som smartelefon og sosiale medier har de sosiale relasjonene endret seg for hvis man skal holde kontakten uten å møtes i virkeligheten skjer kommunikasjonen mye raskere. Man er ikke lenger bare venn med de man møter daglig og man trenger ikke møte andre fysisk. Man kan også være venner med noen på en annen måte i virkeligheten enn sosiale medier med samme person, man har på en måte to vennskap; kanskje man snakker masse og er gode venner over sosiale medier, men når man møtes på f.eks. skolen snakker man ikke engang til hverandre.
2. Forskjellen på digital mobbing og annen mobbing er at digitale mobbere kan være anonyme og mobbingen sprer seg mye bredere og er ikke lenger bare synlig for de hovedinvolverte (hvis det ikke skjer i lukkede grupper), i tilegg er mobbingen som skjer digitalt mer søkbar og kan bli lagret, som både kan være fordel for mobbeofferet (det er bevis på mobbingen) og ulempe (det forsvinner ikke og andre kan finne det senere og man blir minnet på det). At mobbeofferet alltid er tilgjengelig for mobbing digitalt er diskuterbart for ofte kan man blokkere og anmelde mobberne, dessuten kan man også logge av. Men samtidig er det ikke lenger sånn at hvis du blir mobbet på skolen så får du fred fra det når du kommer hjem, man er gjerne på nettet hele dagen og da er mobbingen også tilstedet hele dagen.
3. Mobbing har endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier med at over sosiale medier er mobbing mer bilder og videoer som blir spredt, i tilegg til stygge kommentarer og trusler, istedet for f.eks. fysisk mobbing og direkte utestengning. Samtidig som mobbingen er mer tydelig på den måten at man kan lagre og ta bilder av f.eks. meldinger, er den også mer skjult for grensene for hva som er mobbing blir kanskje mer uklare og det kan være vanskeligere å finne ut hvem mobberne er (hvis de er på anonyme nettsteder).
4. Tiltak som kan gjøre den digitale hverdagen bedre:
   • Ikke dele passord
   • Ikke legge ut personopplysninger
   • Ikke sende bilder du ikke vil at alle skal kunne se

24 – timer uten sosiale medier:

Beskriv kort dine gjøremål døgnet du ikke brukte sosiale medier:
Da jeg var uten sosiale medier i 24 timer var jeg med venner 12 av timene, sov 10 og var derfor bare alene med telefonen i litt under 2 timer (1 time før jeg sovna og 1 time etter jeg våknet).

Beskriv følelsen av fraværet av sosiale medier:

Siden jeg hovedsakelig bruker sosiale medier når jeg er alene merket jeg ikke så mye forskjell, annet enn at det var litt vanskeligere å planlegge et møte med 6 stk på engang når jeg ikke fikk være på facebook i gruppesamtale og heller måtte sende induviduelle meldinger og ringe. Utenom dette var det bare litt uvant å ikke ligge på sosiale medier rett før og etter jeg sov. Å være uten sosiale medier ga ikke noen spesiell følelse, annet enn at jeg til tider følte at jeg gikk glipp av ting når folk snakket om ting jeg ikke hadde fått med meg fordi det var delt på sosiale medier.

 

Kunne du tenkt deg å gjøre det igjen? I så fall hvorfor?

Jeg kunne nok ikke tenkt å gjøre det igjen, for selv om det ikke er noe problem å ikke bruke sosiale medier så ser jeg ikke hvorfor jeg skal la være når jeg har muligheten, men hadde jeg vært et sted uten internett tilgang hadde det selvfølgelig ikke vært noe problem.

På hvilken måte vil du si bruken av sosiel medier påvirker hverdagen din? Forsøk å belyse både positive og negative sider.

Sosiale medier påvirker hverdagen min siden jeg både bruker det som kommunikasjonsmiddel og tidsfordriv, men hvilke positive versus negative sider bruken bringer vet jeg ikke. Det jeg kanskje synes er positivt med hvordan sosiale medier er en del av hverdagen min vil kanskje for eldre generasjoner bli sett på som negativt. Jeg synes tross alt at sosiale medier bringer flere positive enn negative sider, åpenbart for hvis ikke hadde jeg jo ikke brukt det, men kanskje en negativ side er hvor “utenfor” man blir hvis man ikke får oppdatert seg.

Digital Samtid – Del 1

Oppgaver:

1.  Hvor mange timer jeg bruker på internett daglig varierer etter f.eks hvor mye det brukes på skolen i tillegg til hvor opptatt jeg er etter skoletid, men jeg vil anta at jeg ligger på snittet rundt 6 timer

2. I det daglige bruker jeg hovedsakelig Snapchat, Instagram og Facebook.

3. Daglig bruker ca 3 millioner nordmenn Facebook og  rundt 2 millioner bruker Snapchat. (http://sosialkommunikasjon.no/brukertallene-i-sosiale-medier/)

4. Rundt 4,1% av befolkningen i Norge bruker ikke internett, dette tilsvarer litt under 215 900 mennesker. (https://www.google.no/publicdata/explore?ds=d5bncppjof8f9_&met_y=it_net_user_p2&idim=country:NOR:SWE:FIN&hl=no&dl=no)

5. Økningen i ensomhet kan skyldes den digitale måten vi kommuniserer på fordi på internett kan det være lettere å forsvinne i mengden og et vennskap digitalt er heller ikke det samme som et vennskap i virkeligheten blant annet fordi det ikke er tilstedet hele tiden (når man er offline) og er heller ikke fysisk (man kan f.eks. ikke få en klem fra en venn fra nettet når man er lei seg)

6. Kortere tidsintervaller, flere møtepunkter, store sosiale nettverk og mange-til-mange situasjoner er kjennetegn på kommunikasjon over sosiale medier.

Oppgaver :

1. Vertikale sosiale systemer er sosiale systemer er når vi er fysisk sammen med grupper (f.eks familie, skole), mens horisontale sosiale systemer er kommunikasjonen vi finner online (f.eks facebook, youtube)

2. Når man ved hjelp av teknologien selv kan velge hvem og hva slags mennesker man vil kommunisere med gir dette en følelse av tilhørighet siden man kommuniserer med “likesinnede”

3. Språklige og kulturelle minoriteter kan bruke sosiale nettverk på samme måte som andre sosiale samfunn; for å kommunisere.

4. Timefordelingen varierer veldig mye fra uke til uke og dag til dag, så er vanskelig å sette opp en oversikt for det som ikke er fast (altså alt unntatt skole; trening, henge med venner, alene på rommet, timer til å sove), men jeg bruker sosiale medier mest når jeg er alene, men også en del på skolen og hvis vennene jeg er med er på telefonene sine. Tidsfordelingen på de forskjellige kategoriene blir ikke påvirket av tidsbruken på sosiale medier, med unntak av søvn.

Spørsmål til filmen:

Hva er internett?

• Det som ligger til grunne for www, kommunikasjonsplattform,
• Maskiner som kommuniserer, nettverk av datamaskiner som deler informasjon med hverandre

Var det noe som overrasket deg?

• Var mye jeg ikke visste, men det kom ikke noe som jeg tok som en stor overraskelse

Var det noe som var vanskelig å forstå?

• Det å skjønne helt 100% hva er internettet faktisk er og noe av det veldig faglige snakket

Nevn noe avgjørende måter internettet har forandret dagliglivet på:

• Hvordan man lærer
• Kommuniserer

 

 

 

Opplysningstida

Verdiar i opplysningstida:

I opplysningstida kom det fleire nye, viktige verdiar. NDLA seier at opplysningstida ga eit nytt syn på verda. Rasjonalitet, framstegstru og optimisme preget tida og ein var opptatt av fornufta og plikten til menneskjene. Det var stort fokus på å oppnå toleranse, fridom, likskap og demokrati.

 

Ludvig Holdberg:

Ludvig Holdberg var ein dansk-norsk forfattar og historikar som levde under opplysningstida. Han var opptatt av å moralisere og skrev med ein ironisk haldning og satirisk, men Store Norske Leksikon hevder at tekstane hans kan nesten likne på misantropi og svartsyn. Han skrev mange essayistiske tekstar, men også blant anne romanar. Ludvig skrev Nordens første science-fiction roman: Niels Klims underjordiske reise.

 

Erasmus Montanus:

Ersamus Montanus er eit stykke skreve av Ludvig Holdberg i 1723. Wikipedia kallar det ”ein satirisk karakterkomedie om akademisk tilgjorthet”. Stykket er om ein bondegut, Rasmus Berg, som kjem tilbake frå høgare utdanning som ein pest og ein plage for dei rundt han. Han er som eit anna menneskje enn da han drog og bytter namnet til det meir akademiske ”Erasmus Motanus”. Utsegnene hans, og staheita, fører til konfliktar når han påstår at jorda er rund noko som gjer at hans kommande svigefar vil avlyse bryllaupet viss Rasmus ikkje tar det tilbake.

 

Kjelder (lastet ned 02.01.2017):

Fagboken

http://ndla.no/nn/node/52038?fag=27

https://snl.no/Ludvig_Holberg

https://no.wikipedia.org/wiki/Erasmus_Montanus

http://www3.lokus.no/file/ci/10989345/ErasmusMontanus.pdf

 

Design: Undersider